Berlevåg skole Skolens hjemmeside:

JEG HUSKER (OVERSATT AV ISELIN HÅHEIM, BERLEVÅG SKOLE) Я помню: Была весна: По полю полз солдат: Мне вроде бы чужой, Но в то же время брат. Он полз с трудом, Ведь ног-то нет. А также дома нет. Жены, детей И друга нет. Отца и матери. Нет тех людей, Которых он любил. Но гадина-война, Как дьяволица, всё смела кругом, Жену и Мать, детей, отца и дом. Всё съела, всё убила, всё сожгла И счастье придушила Жестокая война! Вот и победа в двух шагах, Но как она далась? Невинных кровь большой рекой На землю пролилась. А сколько судьб людских Разбилось о войну?! Зачем она нужна была, Никак я не пойму! Jeg husker det var vår. Soldaten krøp langs bakken. Han var fremmed for meg, men samtidig som en bror. Han krøp tungt, han hadde jo ingen ben! Han hadde heller ikke hus, kone, barn eller en venn, ingen far og ingen mor. Han har ingen igjen som han var glad i. Den voldelige krigen tok alt omkring oss, akkurat som satan. Den tok konen og moren, far, barn og hus. Spiste alt, drepte alt og brente alt ! Denne grusomme krigen kvelte lykken. Nå er det ikke langt igjen til seier, men hva kostet det oss? Uskyldig blod rant som store elver på jorden. Tenk hvor mange sjeler som gikk tapt gjennom krigen. Hvorfor trengte vi den, det skjønner ikke jeg!

900 dager med sult, død og elendighet. 1.million døde av sult soldater var blitt drept ikke stridende som var blitt drept soldater var savnet etter beleiringen ikke stridende var savnet etter beleiringen.

30. August 1941 ble jernbaneforbindelsen østover kuttet da den tyske hæren nådde elva Neva. 4. September begynte den tyske hæren å beskyte Leningrad med artilleri. 8. September var omringingen komplett, da den siste landsforbindelsen ved Shlisselburg ble erobret. Fra da av kunne byen bare forsynes over sjøen Ladoga. Nå som Leningrad var beleiret, skulle byen overlates til å dø!!!

Juni 1941: Arbeidere fikk 800 gram brød om dagen, 2200 gram kjøtt i måneden 2. september 1941: Kroppsarbeidere fikk 600 gram brød daglig, offentlig ansatte 400, og barn og andre september 1941: Store lagre av korn, mel og sukker ble ødelagt, på grunn av sviktende luftforsvar. 10. september 1941: 500 gram brød 20. november 1941: 250 gram brød for arbeidere (en tredjedel av det som voksne normalt trenger), 125 gram brød for andre

Brød ble så sjeldent at folk ble hypnotisert av det. Brød kan spises på forskjellige måter var det en som skrev. Man kan spise det ved å brekke av en bit, eller ved å bryte smuler. Andre skjærer brødet, noen i tynne og gjennomsiktige skiver, og andre i tykke firkanter. Alle er enige om at skorpen er mest mettende. De tankeløse spiser brødet før de har forlatt bakeriet, og de andre – som er i mindretall – deler rasjonen i tre: frokost, lunsj og middag. Å vite at man kan spise sitt eget brød med en gang, for så å hindre seg selv i å gjøre det, er en heltegjerning.

Leningradere studerer ivrig oppslagstavlen med tilbud om klær, møbler, smykker og andre verdisaker i bytte med mat. På slike markeder kunne et flygel gå for noen få skiver grovt brød. Innen utgangen av 1941 var det så lite mat at slike tilbud var uten interesse. Denne mannen er for svak til å gå, og må trekkes på kjelke gjennom gatene.

I I slutten av september var det slutt på sentralfyringen. Nå frøs vannledningene til og gjorde slutt på drikkevannet. Folk måtte heretter hente skittent elvevann fra Neva i bøtter. Kvinner og ungjenter ble sendt til skogs for å huge ved. Ved var nå den eneste fyringskilden.

Tanja Savisjeva skrev en liten dagbok om hennes og familiens liv under beleiringen av Leningrad. Som 11 år gammel pike måtte hun se familiens medlemmer dø en, etter en, av sult, etterhvert som matforsyningene forsvant. Sjenja døde 28 desember, om dagen, Bestemora døde 25 januar klokken 3, Leka døde 17 mars klokken 5 om morgenen, Onkel Vasja døde 13 april, klokken 2 om natten, Onkel Lesja, døde 10 mai, 4 om ettermiddagen, Mamma døde 13 mai 07.30, Savisjevi døde, alle døde."

Den farlige transportveien over Ladoga-sjøen var den eneste håpet Leningraderne hadde for å overleve. Da innsjøen frøs til i november og biler kunne settes inn, økte forsyningene i omfang. Men også bilkonvoiene ble bombet og beskutt av tyske fly, dessuten hendte det at bilene gikk gjennom isen. I snøstormene kom mange biler ut av kurs og sjåførene frøs ihjel. Mer enn 1000 biler gikk tapt på Ladoga- sjøen, men likevel ble veien holdt åpen. Til slutt skulle det vise seg at den ble byens redning.

Elisabeth PedersenHeidi S JohansenMarte Mikalsen Iselin HåheimLisa Bakke Sondre Rydningen Madelen Kristiansen

Denne presentasjonen er bidrag i en konkurranse for skoleelever med russisk som fremmedspråk i skolen. Den er arrangert av Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, i samarbeid med Den russiske føderasjons ambassade i Norge, St. Petersburgs regjering og Oslo kommune. Laget av elever i 9. og 10. klasse med russisk som fremmedspråk ved Berlevåg skole Dato: 17. oktober 2007 Veileder: Inna Kristiansen